Tolkienfilmen – en anmeldelse



Nicholas Hoult i «Tolkien». Foto: David Appleby

Biografi-filmen “Tolkien” har hatt premiere i flere land nå i mai, og vi i Arthedains Råd har vært så heldige å få se den før Norgespremieren 14. juni.

Jeg kan like et godt kostymedrama, og “Tolkien” er en veldig pent filmet tidlig 1900-tallsfilm! Vi møter Tolkien i skyttergravene under 1. verdenskrig, hvor viktige episoder fra hans barndom og ungdom vises som tilbakeblikk i hans (febersyke) minner. Filmskaperne har flyttet rundt på rekkefølgen av noen historiske hendelser, men ikke så mye at jeg synes det blir virkelig plagsomt. Rammefortellingen var kanskje den jeg trodde minst på, mens flere av scenene fra livet hans på skolen og universitetet var morsomme og underholdende. Forholdet som utvikler seg til Edith Bratt (hans kommende kone) tar med rette mye plass, samtidig som hans dype vennskap med skolekameratene er vel så interessant.

1. verdenskrig var den moderne krigen som skulle ende alle kriger, men i Tolkiens hjerne blir krigshandlingene til ildsprutende drager og tapre riddere. Noen av disse scenene ble litt for overtydelige for min smak, mens derimot øyeblikkene etter krigen, når store deler av en generasjon er døde og Tolkien møter igjen moren til en av sine beste venner, er veldig rørende og sterke.

Alt i alt synes jeg “Tolkien” er pent laget og verdt å se! Dette er ikke en nøyaktig biografi, men en film laget over Tolkiens liv på en måte som formidler noe av det mytiske ved forfatterskapet hans.

Anette